Hoteltull!

Dag 3 i Kathmandu, and I was out of there! Ja ikke at det var lettvint å komme seg ut, og inn i India…  Mer enn tre timer etter oppsatt avreise tok det før flyet tok av mot Delhi. Jeg hadde i utgangspunktet greit med timer å slå i hjel før innenriksflyet til Udaipur. Men da vi landet i Delhi hadde timene krympet til 40min før take off! Jet Airways stod for begge flyreisene, og jeg landet på terminal 3 som nå også er Domestic airport. Heseblesende løp jeg  gjennom de uendelig lange teppebelagte ankomsthallene. Klokka tikka, men jeg hadde en mulighet til å rekke neste fly! Helt til jeg kom til pass og visum kontrollen…  En iherdig ansatt godtok ikke mitt multiple entries visa sånn uten videre. To overordnede måtte til for å overbevise han om at jeg var velkommen tilbake etter 2 netter i Nepal!

Febrilsk løp jeg videre til Domestic transfer. Der var skrankene tomme. Etter det som føltes som 3 veldig lange minutter, kunne en flyplass ansatt informere meg om at skrankene nå var flyttet ned en etasje!

Selvfølgelig rakk jeg ikke flyet! Og selvfølgelig gikk det ikke flere fly til Udaipur i dag! But we will put you in a 5star hotell m´dam, sa damen bak skranken. Ok, greit, tenkte jeg, men kjente at både blodsukker og humør hadde forlatt meg for lenge siden. Bedre ble det ikke da sjåføren kjørte meg til et støvete område med søppelbål brennende langs veien, og stoppet ved noe som i høyden kunne kalles et 2,5 stjerners hotell! Jeg sjekket inn, konstaterte at de hadde wi-fi som ikke virket, og uttrykte vel med hele meg at jeg ikke var happy med situasjonen! Da trådte plutselig en av de to damene som hadde presentert seg som hotelets managere fram. Hun lurte på om jeg var fornøyd med hotellet? Før jeg rakk å formulere noe passe høflig om at jeg i grunnen ikke var så fornøyd, sa hun at jeg eeeegentlig skulle vært på et annet hotell! Å ja? Svarte jeg ganske interessert i fortsettelsen. Og det viste seg at hotellene hadde samme eier, men at sjåføren altså hadde kjørt meg hit.. Siden jeg var mindre interessert i hvem som var på eiersiden av nattens oppholdssted, sa jeg meg veldig interessert i å bli kjørt videre til det eeegentlige hotellet! For ordens skyld vil jeg legge til at jeg vanligvis overnatter både her og der, og er som regel mer opptatt av sjarm enn stjerner! Men når flyselskapet betaler, ser jeg ingen grunn til å snobbe nedover!

Og med en heftig Hästens madrass, flatskjerm og desinfisert toalett sete, kjenner jeg at det er helt ok å vente nok en natt på Udaipur!

I morgen har jeg tenkt å informere Jet Airways om at sjåføren og hotellene de bruker nok bedriver en aldri så liten svindel mot dem. Jeg tør vedde noen rupis på at dersom jeg hadde blitt værende på første hotell, ville flyselskapet blitt fakturert for rom og mat fra mitt nye 5stjerners hotell!

Incredible India!

Advertisements

Om Se min kjole

Eventyrlysten kjoledesigner på jakt etter godbiter blant nye og gamle stoffer, satt sammen til en fusion av nye og gamle modeller. Med et skrått blikk på små og store hendelser i livet forøvrig!
Dette innlegget ble publisert i Livet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s